Hvor mye koster det å pusse opp et hus?

Hvor mye koster det å pusse opp et hus? Svaret varierer – og forskjellene kan være enorme. Noen klarer seg med 200.000 kroner, andre ender opp med flere millioner. Hvorfor? Fordi det er mange faktorer som påvirker prisen. Alt fra husets tilstand til materialvalg, geografisk beliggenhet og hvor mye du gjør selv, spiller inn. Nettopp derfor lønner det seg å forstå hva som driver kostnadene før du setter i gang.

I denne guiden får du oversikt over hvor mye det faktisk koster å pusse opp et hus. Vi viser deg hva som koster hva, hvor du kan spare penger, og hvordan du planlegger smart fra start til slutt.

Hva avgjør prisen på oppussing?

Det er mange brikker som må på plass før du får et klart bilde av hva oppussingen vil koste. Her er de viktigste faktorene:

• Husets tilstand: Dårlig teknisk standard, fukt, gamle installasjoner og manglende isolasjon gir høyere kostnader.
• Husets alder og byggemåte: Eldre hus krever ofte mer arbeid og spesialløsninger. Vernebestemmelser kan også påvirke.
• Hvor mye du gjør selv: Du kan spare mye på egeninnsats (maling, gulvlegging, riving), men fagarbeid må gjøres riktig og forskriftsmessig.
• Materialvalg og løsninger: Store prisforskjeller mellom enkle og eksklusive løsninger – særlig på kjøkken, bad, gulv og fliser.
• Geografisk beliggenhet: Timepriser varierer. Oppussing er ofte dyrere i storbyer enn i distriktene.

Jo bedre forarbeid du gjør, desto lettere blir det å styre både budsjett og forventninger. Tenk helhetlig, sammenlign priser, og legg inn en god buffer. Da får du mest mulig igjen for pengene – både i verdi og bokvalitet.

Dette koster det å pusse opp et hus

En enkel innvendig oppussing koster i snitt ca. 4.500 kr per kvadratmeter, mens en totalrenovering i gjennomsnitt koster ca. 14.500 kr per kvadratmeter, ifølge Byggklar sin prosjektdatabase. Forskjellen handler i stor grad om hvor omfattende arbeidet er – både teknisk og bygningsmessig.

• Enkel oppussing: ca. 4.500 kr/m² → 100 m² bolig = ca. 450.000 kr
• Totalrenovering: ca. 14.500 kr/m² → 100 m² bolig = ca. 1.450.000 kr

Jo eldre boligen er – og jo flere tekniske og strukturelle tiltak som kreves – desto høyere blir totalprisen. Det viktigste er å vurdere behovene dine nøye, og planlegge ut fra både budsjett og boligtype.

Hva inngår i en enkel oppgradering?

Enkel oppussing handler først og fremst om å friske opp boligen uten store inngrep. Det passer for deg som ønsker et nytt uttrykk og bedre standard, uten å gjøre større tekniske eller strukturelle endringer. Typiske tiltak inkluderer:

• Maling av vegger og tak
• Legging av nytt gulv (laminat, parkett eller vinyl)
• Bytte av listverk og innerdører
• Enkel oppgradering av belysning og stikkontakter
• Mindre endringer i innredning eller planløsning

For en bolig på 100 m² vil prisen typisk ligge på ca. 450.000 kr, men kan variere avhengig av materialvalg og egeninnsats. Bruker du standardprodukter og gjør deler av arbeidet selv, kan kostnaden reduseres ytterligere.

Hva inngår i en totalrenovering?

Totalrenovering er langt mer omfattende, og innebærer gjerne full rehabilitering av både det tekniske anlegget og bygningskroppen. Dette er vanlig ved eldre boliger med dårlig standard, eller når boligen skal oppgraderes til dagens krav for komfort og energieffektivitet. Vanlige tiltak er:

• Utskifting av elektrisk anlegg og rør/VVS
• Rehabilitering eller bygging av nye bad og kjøkken
• Nye gulv, vegger og himlinger
• Etterisolering og utskifting av vinduer og dører
• Ny kledning, eventuelt nytt tak og takrenner
• Endringer i planløsning og bærende konstruksjoner
• Forbedring av brannsikring og ventilasjon

Ved totalrenovering må du regne med en snittpris på ca. 14.500 kr per m², noe som tilsvarer 1.450.000 kr for en bolig på 100 m². Ved større prosjekter, spesialtilpasninger eller høy standard på materialvalg, kan prisen fort komme opp i 16.000–18.000 kr per m² eller mer.

Kostnadsposter for hvor mye det koster å pusse opp et hus

Når du skal pusse opp, er det viktig å kjenne til både kostnader og hvilke tiltak som utløser krav til fagfolk eller søknad. Under finner du en oversikt over vanlige kostnadsposter, samt hvilke regler som gjelder.

Elektrisk anlegg

Alt arbeid på det elektriske anlegget må utføres av autorisert elektriker, og det skal dokumenteres med samsvarserklæring. Arbeidet må følge kravene i FEL (Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg).

Pris: 1.000–2.500 kr per m²

Rør og VVS

Alt arbeid med vann og avløp må utføres av godkjent rørlegger. Arbeidet skal dokumenteres, og installasjoner må oppfylle krav i TEK17. Ved endring av plassering på bad eller kjøkken kan det være søknadspliktig hvis det påvirker bærende konstruksjoner eller bruken av rommet.

Pris: 1.500–3.000 kr per m²

Bad og kjøkken

Oppussing av bad er blant de dyreste enkeltpostene. Våtromsarbeid skal følge krav i TEK17 og bransjestandarder som Våtromsnormen. Endring av rombruk, for eksempel fra bod til bad, er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven.

Pris for bad: 200.000–400.000 kr
Pris for kjøkken: 70.000–300.000 kr

Tak og fasade

Bytte av tak og fasade krever vanligvis ikke søknad, så lenge materialene er likeverdige og det ikke gjøres endringer i konstruksjonen. Ved etterisolering eller vesentlige endringer i utseendet, kan tiltaket være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven.

Pris for nytt tak: 150.000–300.000 kr
Pris for ny kledning: 1.500–3.500 kr per m² veggareal

Etterisolering og vinduer

Etterisolering og utskifting av vinduer er ofte ikke søknadspliktig, men må gjøres i henhold til TEK17 for å oppnå tilstrekkelig energieffektivitet. Endres fasadens utseende vesentlig, kan det likevel kreve søknad.

Pris for etterisolering: 500–1.200 kr per m²
Pris for vinduer: 7.000–15.000 kr per stk

Overflatebehandling (maling, gulv, lister)

Dette er arbeid de fleste gjør selv, og det er som regel ikke søknadspliktig. Likevel bør produkter og metoder være tilpasset underlaget og bruk.

Pris for å male: 100–300 kr per m² veggflate
Nytt gulv: 300–1.200 kr per m²
Listverk og dører: 300–700 kr per løpemeter

Hva koster fagfolk – og hvem trenger du?

Når du pusser opp et hus, er det som regel flere typer fagfolk involvert – og de står ofte for en stor del av budsjettet. Her er en oversikt over hvem du vanligvis trenger, hva de koster, og hvordan ulike entrepriseformer påvirker både pris og prosjektstyring.

Elektriker

Elektrikeren håndterer alt fra nytt sikringsskap, stikkontakter og belysning, til varme og smarthusløsninger. All installasjon må utføres av autorisert fagperson, og det skal leveres samsvarserklæring for alt arbeid.

Timepris: 800–1.200 kr

Rørlegger

Rørleggeren tar seg av alt som har med vann og avløp å gjøre – både på bad, kjøkken og teknisk rom. Her er det krav om fagkompetanse og riktig dokumentasjon, spesielt for å oppfylle kravene i TEK17 og sikre forsikringsdekning.

Timepris: 900–1.300 kr

Tømrer

Tømreren står for selve byggarbeidet – vegger, tak, gulv, vinduer og dører. Også endringer i planløsning eller bærende konstruksjoner håndteres av tømrer, ofte i samarbeid med ansvarlig søker ved søknadspliktige tiltak.

Timepris: 700–1.100 kr

Murer og flislegger

Murere brukes ofte til arbeid med bad, våtrom, peiser, grunnmur eller fasade. Flislegging på bad og kjøkken krever høy presisjon, og ofte benyttes spesialister med erfaring fra våtromsarbeid.

Timepris: 800–1.200 kr

Taktekker og blikkenslager

Skal du bytte tak, legge nytt beslag eller montere takrenner og pipehatter, trenger du en taktekker eller blikkenslager. Disse arbeidene krever riktig kompetanse og spesialverktøy.

Timepris: 850–1.300 kr

Hvilken entreprise bør du velge?

Ved totalentreprise har én aktør ansvar for hele prosjektet, fra start til slutt. Du forholder deg kun til én kontraktspartner, og entreprenøren koordinerer alle fagområder. Det gir bedre oversikt og færre utfordringer underveis, men kan være noe dyrere.

Hvis du velger hovedentreprise har du én hovedentreprenør som står ansvarlig, men denne hyrer inn underleverandører for de ulike fagområdene. Du har fortsatt én kontaktperson, men noe mer ansvar fordeles mellom aktørene.

Velger du delentreprise, engasjerer du selv hver enkelt fagperson, som for eksempel elektriker, rørlegger og tømrer. Dette kan være rimeligere, men krever at du selv koordinerer arbeidet og følger opp hele prosjektet.

Valg av entrepriseform bør tilpasses prosjektets omfang, din egen tid og hvor mye ansvar du ønsker å ta selv. 

Kostnader du kanskje ikke har tenkt på

Når du setter opp budsjett for oppussing, er det lett å fokusere på selve håndverksarbeidet og materialene. Men mange glemmer de små – og ofte overraskende – kostnadene som dukker opp underveis. Her er noen poster det er lurt å sette av penger til fra start.

• Prosjektledelse: Kan koste 5–10% av totalbudsjettet hvis du ikke styrer prosjektet selv.
• Leie av utstyr: Stillas, gulvsliper eller annet verktøy kan koste flere tusen kroner, avhengig av varighet.
• Avfallshåndtering: Containerleie koster gjerne 3.000–8.000 kr, pluss gebyrer for spesialavfall.
• Tilleggsarbeid: Skjulte skader eller endringer underveis kan øke kostnaden med 10–20%.
• Midlertidig bolig: Ved større prosjekter kan du måtte leie bolig til 10.000–25.000 kr per måned.

Husk å sammenligne priser, sett av buffer og bruk fagfolk der det trengs.

Realistisk budsjett for hvor mye det koster å pusse opp et hus

Et godt budsjett er selve fundamentet for en vellykket oppussing. Uten oversikt risikerer du både overskridelser og ubehagelige overraskelser. Her er hvordan du lager et budsjett som faktisk holder.

• Hent inn priser: Sammenlign tilbud fra flere håndverkere og leverandører.
• Sett av buffer: Legg til 15–30% ekstra i budsjettet for uforutsette utgifter.
• Del opp i faser: Start med det viktigste først – tekniske og strukturelle jobber før overflater og innredning.
• Bruk budsjettverktøy: Kalkulatorer gjør det lettere å få oversikt og planlegge rom for rom.

Et tydelig og detaljert budsjett gir deg bedre forhandlingsgrunnlag med leverandører, færre overraskelser – og ikke minst en tryggere prosess fra start til slutt.

Finansiering av oppussing – hvilke muligheter har du?

Oppussing kan koste mye, men det finnes flere måter å finansiere prosjektet på:

• Lån med sikkerhet i bolig: Den vanligste løsningen er å utvide boliglånet eller ta rammelån. Dette gir lav rente og fleksibel nedbetaling.
• Enova-støtte: Skal du etterisolere, bytte vinduer, installere varmepumpe eller lignende energitiltak, kan du få støtte fra Enova. Beløpet varierer, og det stilles krav til dokumentasjon og godkjente løsninger.
• Rentefrie oppussingslån og betalingsutsettelser: Flere byggevarehus tilbyr rentefrie delbetalinger, men vær obs på gebyrer og hva som skjer etter rentefri periode.
• Andre alternativer: Noen banker tilbyr grønt boliglån med lavere rente ved energieffektiv oppgradering. Enkelte kommuner gir også støtte til universell utforming eller energitiltak.

Undersøk hva som passer ditt prosjekt best, og planlegg finansieringen i god tid før oppstart. Du kan også bruke verktøy som DNB Boliglånskalkulator for å finne lånekostnader for oppussingen.

Hva lønner seg å gjøre selv – og hva bør du overlate til fagfolk?

Å gjøre deler av oppussingen selv kan gi store besparelser – men det gjelder å vite hvor grensen går. Noe arbeid er fullt mulig å gjøre selv, mens annet bør overlates til fagfolk både av hensyn til sikkerhet, kvalitet og lovkrav.

Hva kan du gjøre selv?

• Rive vegger og fjerne gammelt inventar
• Male, sparkle og legge gulv
• Montere lister og innvendige dører
• Enkle snekkeroppgaver og overflatebehandling

Dette er typiske DIY-oppgaver som kan spare deg for mange tusenlapper, særlig hvis du har tid og litt erfaring.

Hva bør fagfolk ta seg av?

• Elektrisk arbeid (må utføres av autorisert elektriker)
• Rør og VVS (krever godkjent rørlegger og dokumentasjon)
• Membran og tetting på bad (må følge våtromsnormen)
• Bærende konstruksjoner og søknadspliktige tiltak

Feil utført arbeid på tekniske installasjoner eller våtrom kan få store konsekvenser – både økonomisk og forsikringsmessig. Det er derfor sjelden lønnsomt å spare på de kritiske fagområdene.

Så, hvor mye koster det å pusse opp et hus?

Enten du skal gjøre små grep eller totalrenovere, er rådet enkelt: Planlegg grundig, sammenlign priser – og ikke spar på det som virkelig betyr noe. Da får du en bolig du både trives i og får verdi igjen for.

Hvor mye det koster å pusse opp et hus avhenger av husets tilstand, valg av materialer, hvor du bor, og hvor mye du gjør selv. Det er viktig å ha oversikt over alle deler av prosjektet – fra elektrisk anlegg og bad til prosjektledelse og avfallshåndtering. Husk også å beregne en god buffer og vurdere finansiering tidlig i prosessen.

Lykke til!